Vi ønsker velkommen til utstillingsåpning med Simon Wågsholm og utstillingen "Antropocen" torsdag 13. april kl. 18.00

​

Simon Wågsholm (f. 1978) bor og arbeider i Ålesund. Utdannelsen har han fra Ålesund Kunstfagskole, Universitetet i Bergen (Moderne kunst og estetikk) og han har også fått veiledning og korreksjon hos Ørnulf Opdahl.

 

Wågsholm underviser i maleri og kunstfilosofi ved Ålesund Kunstfagskole. Arbeidene hans består av stiliserte figurasjoner og landskaper i en slags oppløst tilstand. De transparente lagene med maling lar sporene etter prosessen skinne igjennom, og gir samtidig en pekepinn på de ulike nivåene med allegorier og antydninger som også ligger lag på lag. Temaene har sine utspring i problemstillinger rundt økologi; samspillet mellom individet, samfunn og miljø.

​

»Jeg arbeider med det nære, det jeg møter hver dag, de bildene jeg ser og opplever, fra det øyeblikket jeg våkner til det øyeblikket jeg sovner. Bildene som jeg kanskje ikke reflekterer over i øyeblikket, men som kommer tilbake til meg, igjen og igjen. Gjennom det nære ser jeg refleksjonene av det fjerne, det store bildet, de store bevegelsene, som griper inni det nære, river i det, dytter i det, truer det, som en flodbølge som flommer over føttene mine, som vil slite meg over ende. Det gir meg en trang til å verne, bygge barrikader og emballere. I maleriene og skulpturene reflekterer jeg over disse bevisste og ubevisste sidene i meg. Jeg forsøker å bruke materialer som speiler dette. Fraksjoner av historier som er løsrevet fra sin kontekst, og har mistet sin originale mening, som nå kan skape nye assosiasjoner. Historiene som gjenfortelles og får nytt innhold, som jeg i det maleriske avdekker og overlapper, og skaper rom for refleksjon. Drivkraften i maleriene mine motsetningene som finnes mellom figurasjon og abstraksjon. Jeg opplever at det jeg leter etter finnes i rommet mellom disse ytterpunktene. Dette er også overførbart til hvordan jeg arbeider. Jeg er interessert i hvordan mine malerier skaper assosiasjoner og hvordan de forstås. Hvordan konstruerer vi historier, hvordan vi husker disse og hvordan gjenforteller vi dem? Hvordan farger valg av materialer meningen med arbeidene og historiene de formidler. Det er en ustabilitet i dette hendelsesforløpet som følger oss i alle sammenhenger, om det så er i å fortolke et ord, et maleri, en nyhetsartikkel eller en kultur. Denne ustabiliteten av mening og sannhetsgehalt vekker en interesse i meg, som får meg til å underes over det som jeg møter på min vei. Hvordan påvirker dette oss, hva har det å si for forståelsen av den verden vi lever i?»