EXHIBITION

Ulla Diedrichsen

ULLA DIEDRICHSEN
SUNLINES

Ulla Diedrichsen er et særdeles interessant bekjentskap av galleri HERVOLD. Hun er født og oppvokst i Stavangers vennskapsby, Esbjerg i Danmark, men har en internasjonal karriere. De siste 10 årene med tilknytning til Stavanger, hvor hun har studert lysets bevegelser over fjorden og områdets ulike horisontlinjer.

 

På utstillingen SUNLINES er det lysbrytningen i naturens horisont som er dominerende. Fargemasser møtes og danner horisontale linjer, mens kaskader av lys kaster vertikale blink. Det er ute i horisontens tynne membran, der det synlige møter det usynlige, Ulla Diedrichsen fordyper seg.

 

Vi møtte kunstneren ved en tilfeldighet en tidlig februarmorgen, nettopp hjemvendt fra Bybrua, hvor hun hadde observert det skiftende lyset over øyene i fjorden og silhuettene av kystlinjene. Langs Jyllands vestkyst i Danmark har hun i årevis studert lysets brytninger i horisonten, men også i Bretagne, på Island – i Alpene og fra flyvinduer. Og nå i Rogaland. Diedrichsens utgangspunkt er det sette, og hun knytter en fin tråd mellom det figurative og abstraksjon.

Ulla Diedrichsen har en imponerende CV og jobber i flere medier. I nært samarbeid med en rekke anerkjente arkitekter er hun en av pionerene innen kunstfeltet integrert i arkitekturen. Bildene hennes, som kan ha en monumental karakter, bærer preg av dette. Hun har vært mye rundt og bl.a. fulgte Andy Warhols arbeid med silketrykk på The Factory i NY på 80-tallet og er den første danske kvinnelige kunstneren med separatutstilling på ARoS Kunstmuseum i Danmark. Her var det foto og film som fylte museets saler. Den siste museumsutstillingen i år er: JEG-VAR-HER. Manusbilder på Ribe kunstmuseum. Diedrichsen har stilt ut og er representert ved flere danske og utenlandske kunstmuseer og -samlinger. Det er utgitt 10 bøker og laget 5 filmer om arbeidet hennes.

 

I galleri HERVOLD Stavanger fokuserer vi med utstillingen SUNLINES på en rekke store malerier og serier av små papirarbeider, som vi er svært stolte over å kunne presentere for det norske publikum. SUNLINES kan sees i sammenheng med «landskap» av Marc Rothko og Jean Scully, men vekker også minner om Munch og Willumsen. Å tolke havet, himmelen og horisonten er allerede kjent fra Turner og impresjonistene. Det er et evig tema, et syn mennesket til enhver tid har hatt tilgang til, og som kunstneren i hver epoke gir sin tolkning til.

 

"En klar horisont - bare ting som er kreative og ikke destruktive" - ​​Alfred Hitchcock. Et mantra vi kanskje trenger mer enn noen gang.

Utdrag av TINE HAISLUNDS åpningstale:

Tine Haislund, Registrar ved Munchmuseet.

 

En av de største kunstnere i dansk kunsthistorie, er Skagen-maleren Anna Ancher, som tilfeldigvis har bursdag i dag, 163 år. Ancher var, liksom Ulla fascinert av lysets egenskaper. Ancher var særlig opptatt av de skyggene som solen lot danse inn av vinduene, og jeg ser den samme opptatthet av solens evne til å male vor verden i lys og farger i Ullas kunst. 

Der Ancher fokuserte på solen indirekte effekt, viser Ulla oss solens direkte innvirkning i naturen. Soloppganger, solnedganger, fargespillet, vibrasjonene og det flimrende lys som på en gang utvisker linjene men som samtidig vær oss alt. 

 

Solen er grunnen til at vi kan se. Alle de som kom for os, alle vi som er, og alle de som kommer, alle ser vi fordi solen gir oss lys og muligheten. 

Livet er, fordi solen er. Men solen kan også destruere alt. Ser vi rett inn i solen, bliver vi midlertidig blendet. Fortsetter vi, mister vi synet helt. Solen gir oss liv, men der er også solen, som kan ta det fra oss igjen. 

Denne sommeren har Skagens Kunstmuseer en utstilling om fransk kunst. Et av de verkene de har utstilt er Monet’s ”L’imppression, soleil levant” (Inntrykk Soloppgang) 

Dette maleriet er grunnen til, at vi i dag bruker betegnelsen ”impresjonisme” for å kategorisere en hel retning innen kunsthistorien.  

I dette maleriet har Monet fanget soloppgangens rosa og røde lys, flimre over landet. Alt blir dusete og utvisket i solens vandring oppover, brytes i de vannrette linjene i vandet og i horisontene. 

Det er den samme brydning av lyset som Ulla innkapsler i kunsten hennes. De vannrette sollinjene i vandet, horisonten, lyset kan være så kraftig, at en loddrett søyle av lys bryter igjennom alle de vandrette linjene. 

Det er særlig  disse kraftige hvite lysstrålene, man ledes tankene hen til en annen dansk maler, JF. Willumsen. 

På Nasjonalmuseet i Oslo, henger et av mine absolutte favorittmalerier til Willumsen, «Efter stormene» Her ser vi igjen dette kraftige hvite, ja nesten fluoriserende lyset, som skjærer igjennom alt og reflekteres i de vannrette sollinjene, som oppstår i bølgene etter stormen. 

Det er nesten umulig å se på «Etter stormen» uten å tenke på Edvard Munch særlig Munchs malerier av solen og den stråler som skaper et vel av linjer og farger. 

I nesten tre år, jobbet jeg med å flytte Munch’s monumentale malerier fra Toyen til Bjørvika. Et av disse monument verkene er nettopp «Solen» Jeg har stått foran dette maleriet utallige ganger, og hver gang tenker jeg på Willumsen og på Ulla. 

Det er ikke bare linjene som bliver skapt av lys som minner meg om Ullas kunst. I Munch’s sin kunst, og i særdeleshet i «Solen» kjenner jeg igjen Ullas strek og eksperimentering med farger, teknikk og materialer. Denne nysgjerrigheten deler Munch og Ulla. 

Når deres går rundt i disse lokalene i vil deres se denne nysgjerrigheten til Ulla. 
Å eksperimentere, å utvikle nye teknikker og utfordre muligheten er synlig i kunsten til Ulla. 

Der Jackson Polloch ation printing eksperimenter Ulla mod det hun selv kalker action printing. Her nytenkes den originale grafikk-metoden og i stedet for å la grafikkpressen på føre fargen, ruller Ulla her, selv fargen direkte på papiret med valsen. Denne utrolig tidskrevende prosess skaper noe som grafikken elles ikke er kjent for: Unika vork. Hvert verk i utstillingen fører tankene hen på den irske kunstneren, Jean Scully. Men også den russisk-amerikanske Mark Rothko popper frem i tankene, når man ser på disse verkene. 

Felles før Scully, Rothko og Ulla er bruken av det abstrakte og ekspressive uttrykket i kunsten. I tillegg er de karakteristiske farge blokkene en gjenganger hos alle tre. Allikevel er de unike hver for seg og i Ullas verk fornemmer man, hvordan den abstrakte form brukes for å få oss til å oppleve en objektiv virkelighet som kunstneren skaper. 

Ulla, jeg tror hverken du eller jeg kunne ha forestilt oss, for snart 15 år siden at vi i dag skulle stå her i Stavanger til utstillingen din. 

 

Solen har fulgt oss begge to, og hvilken reise det har vært!

At vi står i nettopp Stavanger, vennskapsbyen til Esbjerg der Ulla ble født, er nesten for mye av det gode. 

Jeg vet, hvor mye vadehavet ved Esbjerg betyd for Ulla, og dere vil finne flere verk på utstillingen, som er malt der. 

Men i snart 10 år har Ulla også vært opptatt av naturen i Stavanger og har besøkt byen utallige gange. 

Også verk fra Stavanger vil dere finne mange gang i utstillingen. 

Jacob, takk for at du viser Stavanger, hvilken skjønn kunstner som ofte gjester byen. Det gleder meg, at dere skal få oppleve kunsten til Ulla!

 

Gratulerer med denne vakre solo-utstillingen din. 

Og til alle dere, jeg håper der vil ta godt imot Ulla, og at dere ser det, jeg ser når jeg ser på kunsten til Ulla.